Om Ordenen

Ordre Reaux Croix forpakter i dag den fullstendige Martinistradisjonen slik den ble utviklet av Pasqually, Willermoz, Saint-Martin, Novikov og Lopukhin.

Denne omfattende arven av innvielser, instruksjoner, praksis og tekster, er hos oss organisert på en måte som respekterer de forskjellige undertradisjonenes egenart, men som betrakter dem som forskjellige elver fra en felles kilde, med ett felles mål.

Ordenen er derfor organisert som Tre Grener: Elus Coën, Chevaliers Bienfaisantes de la Cite Sainte og Voie Cardiaque.

Ordenen betegner forholdet mellom grenene som et kandelaber, én lyskilde eller flambeaux, som fordriver det samme mørket, og hvor den samme ilden brenner.ORC-Candelabra-Small

Innvielsesreisen begynner for alle i Voie Cardiaque’s Assosierte grad, før man ved en korsvei, i Initiert grad, kan søke om å bli opptatt i en eller begge av de to øvrige grenene også. På denne måten danner Voie Cardiaque en hjørnesten i arbeidet, men også et felles rituelt og sosialt møtested for alle Ordenens medlemmer, uavhengig av grad.

Alle ordenens grader er åpne for menn og kvinner, og de tre læresystemene er slik gjort tilgjengelige for alle som arbeider seg gjennom innvielsenes oppgaver, og erkjenner deres mysterium.

Det Ene Mysterium, også kjent som Den Kongelige Hemmelighet formidles i samme gradssjikt, på tvers av grenene; i henholdsvis Superieur Inconnu, Utvalgt Mester, og Mester X-graden, som vist med sløyfen på kartet under. Ordenen betegner dette som sin edleste arv, og alt øvrig gradsarbeid er å betrakte som videre utdypninger av dette.

De som har fullført alle tre grenene, kan inviteres til ‘Reaux Croix Collegiet’, hvor de tre grenene møtes for et felles arbeid i et eget system. Grade structure of the Ordre Reaux Croix

 

Ordenens arbeid

Ordre Reaux Croix er en orden, og skiller seg derfor fra andre organisasjoner.

Den er hverken en sosial forening, en bevegelse eller et trossamfunn, men et felleskap av selvstendige mystikere som studerer en esoterisk innvielsesvei sammen med likesinnede.

Ordensvesenet er gammelt, og har en lang historie i Europa så vel som i Østen, hvor læresystemer, praksis og innvielser tradisjonelt organiseres og forpaktes i klostervesen og sekulære ordner av forskjellige religioner og livssyn.

Martinisme er ikke en klostertradisjon, men en legorden som ikke foreskriver noen form for askese, men snarere en forankring av et åndelig liv i den enkeltes hverdag, for slik å skape en harmoni mellom dem begge.

Ordenens lære, innvielser samt medlemmenes navn er hemmelig, og ved opptak forplikter den enkelte seg til et taushetsløfte om dette. Man kan selv fritt bekjentgjøre at man er martinist og medlem av ordenen om man ønsker det, og bør alltid holde livsledsagere åpent informert om dette. Samtidig må man respektere andres ønske om å holde dette privat.

Taushetsløftet rundt innvielsene og læren kommer av at gradenes ritualer er utformet for etappevis å avdekke sider ved en selv i en gitt rekkefølge. Om man kjenner til deres innhold i forkant vil de ikke ha samme effekt som når man opplever dem for første gang.

Begrunnelsen for å inndele en innvielsestradisjon i grader, er at man arbeider med forskjellige elementer av seg selv i en gradvis utfoldelse og oppdagelse av hva man er.

Læresystemets kunnskaper bygges gradvis opp, og man kan derfor betrakte gradene som skoletrinn med en pedagogisk hensikt og oppbygning.

Opptak i ordenen skjer ved selvstendig ansøkning om medlemskap. Etter en serie samtaler hvor man gjensidig blir bedre kjent med ordenen, og påfølgende skriftlig søknad, vurderer ordenen om dette er hva den enkelte søker.

Om det innvilges, avholdes det innvielse i første grad, hvor man begynner sine studier og praksis.

Videre innvielser og befordring gis kun basert på egen utvikling og stadfestelse av dette, ikke ansenitet eller kontingent.

Da ordenen er en ideell organisasjon, koster ikke medlemskap noe. Lokale utgifter for møtevirksomhet, regalier og innvielser dekkes av medlemmene selv, og denne kontingenten reguleres fortløpende basert på faktiske utgifter. Ordenen og dens administrasjon har ingen lønnede stillinger og mottar ingen midler, hverken fra enkeltmedlemmer eller lokale enheter.

Man kan fritt tre ut av ordenen om man måtte ønske det.

Ordensmedlemsskapet medfører ingen forpliktelser i den enkeltes private liv, men fordrer aktiv deltagelse i både det individuelle og felles åndelige arbeidet.

Ordenen forpakter en ikke-dogmatisk og erfaringsbasert opplysningstradisjon, og bekjenner seg derfor ikke til noen utelukkende religiøs konfesjon.

Vårt læresystem har derimot en esoterisk-kristen opprinnelse og form, men er av et slikt slag at den kun krever en dedikert åndelighet, ledsaget av en tanke om et høyere vesen av dem som ønsker å bli medlem. Ordenen har i dag medlemmer av flere religioner, samt dem som ikke tilslutter seg noen bestemt religiøs konfesjon i det hele tatt.

Ordenen prediker hverken ikke noen form for livsførsel, dogmatikk eller moral, men fordrer en urokkelig respekt for mennesket, dets likeverd, individets frihet og åndelige byrd som fundament for sin lære. Ordens kjerneskrifter, Manifestet, Kompasset og Ordensregelen danner sammen et fundament for dette.

Martinister møtes månedlig for innvielser og annet felles rituelt arbeid. I tillegg møtes man i studiegrupper for sin grad, for meningsutveksling, inspirasjon og sosialt samvær.

Egen selvstendig praksis er derimot bærebjelken i all åndelig selvutvikling. Studier, meditasjon og ritualer utdyper innvielsenes mysterium.

Gjennom ordenens første grader blir man tildelt en individuell veileder som er tilgjengelig for å svare på spørsmål og gi råd fra sin egen erfaring med arbeidet. Når man etter en tid mestrer disse delene av tradisjonen, arbeider man helt selvstendig, og de som ønsker det kan også bli veiledere for andre.

”Den eneste innvielse jeg snakker om og søker av hele min sjel, er den hvorigjennom vi trer inn i Guds hjerte, og som lar Guds hjerte tre inn i oss, for der å inngå det uoppløselig ekteskap som gjør oss til venn, broder og brud av vår guddommelige motpart.

Det er ingen andre mysterier i å nå frem til denne hellige innvielse, enn å stige lengre og lengre ned i dypet av vårt vesen og ikke gi slipp før vi kan bringe frem altets levende rot.”

-Louis-Claude de Saint-Martin

For å lære mer, les om den første av de tre grenene: Voie Cardiaque – Hjertets Vei