“Du er Mennesket, glem aldri at du representerer menneskeverdet. Respekter denne adeligehet, for det er din første og fremste oppgave på jorden”.

-Louis-Claude de Saint-Martin

Martinisme er en hemmelig mystisk og esoterisk tradisjon, en livsfilosofi og en innvielsesvei viet til åpenbaringen av Menneskets åndelige opphav og krefter. Den er åpen for alle som søker Sannheten og å bli den de er, uavhengig av kjønn, tro, legning eller religiøs bekjennelse.

Det er en 250 år gammel vestlig mysterietradisjon som søker å bistå dem som søker opplysning, begjærsmennesket, til å vende tilbake til den guddommelige åndelige tilstanden som synes tapt i vår nåværende tilstand av materiell blindhet.

Denne opplysningen som våre forgjengere kalte for “reintegrasjonen”, oppnås igjennom innvielse i denne hemmelige tradisjonen.

Denne åndelige strøningen er like gammel som tiden selv. Tent av den guddommelige ilden som brenner i Mennesket, og inspirerer det til å forbedre seg selv, reise seg over sine egne illusjoner og gjenvinne hva det en gang har tapt; frihet fra de sjelelige lenker som holder det tilbake.

Martinistordenen Ordre Reaux Croix, er viet til videreformidlingen av denne tradisjonen, og er i dag aktive i Norge, Sverige, Canada, Argentina, Spania, USA og England. O.’.R.’.C.’. underviser igjennom personlig veiledning, studier, meditasjon, magi, indre alkymi og integrasjonen av alle disse esoteriske disiplinene i den søkendes sjel og psyke. Studier i Ordenen begynner med innvielse i Voie Cardiaque – Hjertets Vei, og etter en tid med mystisk og kontemplativt arbeide, kan den søkende velge å også jobbe med de magiske og filosofiske grenene av tradisjonen, Elus Coëns og C.’.B.’.C.’.S.’. som beskrevet under.

Flere vekjente kulturpersonligheter var martinister, som Tsar Nicholaj II, opplysningsforkjemperen Nicholaj Novikov, okkultistene Greven av Saint-Germain, Eliphas Levi, Arthur Edward Waite, Helena Petrovna Blavatsky, John Yarker, Theodor Reuss og Gerard Encausse – begge Stormestre av Ordo Templi Orientis (O.T.O.) , Augustine Chaboseau, Emile Dantinne. Esoteriske forfattere som Julius Evola, J.I. Wedgwood, romanforfattere som Hermann Hesse, Honorè Balzac, Lord Edward Bulwer-Lytton, Joséphin Péladan, Margaret Peeke, malerne Arnold Böcklin og Pamela Coleman Smith, samt musikere som Claude Debussy og Édith Piaf.

En kort introduksjon

“Martinisme” er et begrep som er gitt til en hemmelig mystisk teosofi eller lære som omhandler menneskets opphav og bestemmelse.

Kilden til denne læren er forsvunnet i historiens mørke, men ble unnfanget og formet til en sammenhengende filosofi og åndelig skole av tre individer som ble opphavet til betegnelsen “Martinisme:

Martinez de Pasqually, og hans to studenter og venner Louis-Claude de Saint Martin og Jean-Baptiste Willermoz.

Martinez de Pasqually

Pasqually var en fransk mystiker, muligens av jødisk avstamning, født i nærheten av Grenoble i 1722.

Opphavet til hans lære er et mysterium, men vi vet at han ble opplært av sin far som innvidde ham i Frimureriet, samt at han ble instruert av en person som han omtalte som sin eldre lærer.

Han arvet retten til å grunnlege en Frimurerloge av sin far, og i 1752, begynte han arbeidet med å etablere et hemmelig initiatorisk selskap for å formidle denne læren.

Han kalte denne Ordre des Chevaliers Maçons Élus Coens de l’Univers.

Ordenen og dens lære var viet til studiet av Menneskets åndelige opphav som en farkost for det Gudommelige Lyset, og den mystiske og magiske veien som leder fra materiell ignoranse til åndelig opplysning.

Denne vandringen adstedkom igjennom en serie stadier, eller innvielser, hvor den søkende både ble instruert, konsekrert og arbeidet med individuell magi eller theurgi for sin egen åndelige oppstigning. Dette var og er Elus Coëns viktigste verktøy for selv-erobring.

Siden da har vår lære blitt overlevert igjennom tre forskjellige veier. I sin opprinnelige form igjennom den magiske ordenen Elus Coën, men også igjennom to andre metoder, utviklet av hans to elever.

Først som et filosofisk, moralsk og åndelig ridderskap i  C.·.B.·.C.·.S.·. etter Willermoz, og til sist igjennom en indre, alkemisk og meditativ metode etter Saint-Martin: Voie Cardiaque – Hjertets Vei.

Jean Baptiste Willermoz

Den opprinnelige grunnleggeren av ‘Ordre de Chevalier Bienfaisant de la Cité Sainte’ – (Ordenen av de Velgjørende Riddere av den Hellige Stad) C.·.B.·.C.·.S.·. var Jean Baptiste Willermoz (1730 – 1824), nær venn og student av Martinez de Pasqually:

Når Pasqually døden i 1774, stod martinismen i fare for å gå tapt, og Willermoz besluttet da å bruke Frimureriet som fartøy for den hemmelige læren til Elus Coën.

Willermoz var en pragmatisk person, en brilliant esoteriker og innovator.

Hans arbeid som frimurer er av stor viktighet og innsikt, men har desverre blitt glemt over tid. Historien fremstiller han som en hvileløs ridder i sannhetens tjeneste, kjempende for å rektifisere dekadensen i han samtids hemmelige selskap og ordener, og det manglende begjæret etter opplysning som rådet i dem.

C.’.B.’.C.’.S.’. har som formål å gjøre Riddere og Damer i stand til å følge Imitatio Christi, og å føre et liv i ridderlighet som fundament for all åndelig oppnåelse. Igjennom å gjenreise det som en gang gikk tapt, arbeider Ordenens menn og kvinner for å manifestere martinismens veldedige holdning og lære i verden igjennom uselvisk handling.

C.’.B.’.C.’.S.’. er derfor martinismens ridderlige gren, og betegnes som Kristi arme ridderskap.

Louis-Claude de Saint-Martin

Saint-Martin, bedre kjent som “Den Ukjente Filosof”, er den siste av de tre grunnleggerne av den tradisjonen Ordre Reaux Croix viderefører i dag.

Han er uten tvil den mest kjente personen blant dem, og tradisjonen har utvilsomt blitt kjent som “Martinisme”  som hans ettermæle.

Louis Claude de St Martin ble født inn i en lavadelig familie i Amboise, Frankrike, den 18. Januar i 1743. Han ble en av Martinez de Pasqually’s elever i Elus Coën, men også hans nære venn og sekretær. Sammen med sin livslange venn Willermoz, valgte han å gå sin egen vei når det kom til å utdype sin mesters vei, og søkte å etablere en stille og mystisk vei til åndelig opplysning. – Ikke igjennom teurgi og magi, men igjennom en indre “Hjertets Vei”.

Han begynte å instruere menn og kvinner i martinismen, og beholdt Pasquallys doktrine igjennom hele sitt liv og forfatterskap. Senere ble han også inspirert av mystikeren Jacob Böhme.

Han reiste igjennom hele europa, og skrev en stor mengde velkjent litteratur, alltid under pseudonymet “l’Philosophe Inconnu”, den Ukjente Filosof. Han lærte at taushet og diskresjon var Adeptenes sanne måte å nære den Hellige Ild, som brenner i alle menneskers hjerte.

Saint-Martin gikk bort den 13th October, 1803, og etterlot seg en stor mengde innvidde elever spredt over Europa, som selv overleverte martinismen igjennom århundrene. Dette ble gjort i små sirkler, og intime innvielser mellom mester og elev.

Voie Cardiaque – Hjertets Vei, er derfor den mystiske og kontemplative grenen av Ordre Reaux Croix, fra hvis røtter de to andre grenene av Ordenen strekker seg idag for dem som arbeider hos oss.

Endemålet for dette arbeidet beskriver Saint-Martin slik:

”Den eneste innvielse jeg taler om og søker av hele min sjel, er den hvorigjennom vi kan nå inn til Guds hjerte, og som lar Guds hjerte nå inn i oss, for der å inngå et uoppløselig ekteskap som vil gjøre oss til venn, broder og brud av vår guddommelige motpart.

Det er intet annet mysterium i det å nå frem til denne hellige innvielse enn det å gå mer og mer ned i dypet av vårt vesen og ikke gi slipp før vi kan bringe frem den levende, livgivende rot.

Fordi all den frukt vi burde frembringe etter vår egenart da vil gro frem, i og omkring oss, på et helt naturlig vis.”

For å lære mer om martinisme, eller hvordan du kan bli med i Ordre Reaux Croix, innviterer vi deg til å lese deg opp på denne siden, og besøke vårt bibliotek.